GAME SET MATCH

⟵ Tilbake til tennis.no

Tobias Skylstad Kvernebo, spesialist i allmenmedisin, idrettmedisiner og landslagslege for Norsk Klatreforbund. Tobias Skylstad Kvernebo, spesialist i allmenmedisin, idrettmedisiner og landslagslege for Norsk Klatreforbund. Foto: Torger Bjørnstad

Vær på vakt mot utbrenthet

Påfører vi - i beste mening, våre unge talenter utbrenthet i jaget etter suksess? 

Langvarig nedsatt prestasjonsevne hos unge idrettsutøvere virker å være et økende problem.

Onsdag 11.februar 2015 Skrevet av Tobias Skylstad Kvernebo, Volvat Medisinske Senter

Utbrenthet, athletic burnout, chronic fatigue, også ukjære barn kan ha mange navn.

Men hva er såkalt utbrenthet, hva kommer det av og er det noe vi kan gjøre for å unngå det?

Akkurat disse spørsmålene er det flere forskere innen idrettsmedisin som forsøker å fine gode svar på. De fleste er enige om at problemet er økende, utøverne som blir rammet er stadig yngre og lidelsen for de som blir rammet er betydelige.

Ingen diagnose

I en artikkel i Dagens Næringsliv 8. januar med tittelen «Utbrente små voksne» valgte vi å gå ut med en bekymringsmelding rundt det som oppleves som en stadig økning i antallet ungdommer med symptomer på såkalt utbrenthet.

Utbrenthet er ikke en diagnose eller en ensartet problemstilling. Innenfor idretten bruker man internasjonalt begrepet «Athletic Burnout.» Begrepet har ikke en entydig definisjon men betegnes som regel i litteraturen som: 
«Et spektrum av tilstander karakterisert ved langvarig nedsatt energi og prestasjonsevne, tap av interesse og følelse av frustrasjon.»

Avhengig av alvorlighetsgraden regner man en tilstand for langvarig når det er vedvarende symptomer over 6-12 uker. Da ofte med et etterforløp med betydelig, men mindre alvorlige symptomer i opptil et år. Noen ganger lenger.

Symptombildet er bredt med store individuelle forskjeller, men en del likhetstrekk ser man.

For idrettsutøvere starter det for mange med nedsatt prestasjon eller manglende progresjon. Utøveren restituerer ikke så godt som før, trenger mer søvn, men søvnkvaliteten kan derimot være dårlig. «Jeg hviler og hviler men blir aldri uthvilt, nå er jeg så lei av den senga!»

Smerter i muskler og skjellet

Smertene oppstår gjerne flere steder i kroppen og flytter seg over tid, uten at man finner åpenbare skader eller logisk sammenheng. Etterhvert vegrer en del seg for å gå på skolen og sover på ettermiddagen.

Tendenser til økt irritabilitet, isolasjon og ordknapphet er ikke uvanlig. Da har det som regel gått langt. Andre igjen rapporterer kun vedvarende slitenhet. Gjennomgående er en relativ manglende innsikt i sammenhengen mellom det som utenfra kan oppleves.

Problemet er langt fra kun et idrettsproblem. Tvert imot virker det som organisert trening utenfor skolen opp til 3 ganger eller 6 timer i uken har en preventiv effekt. Over det øker tendensen og fra 9-15 timer, avhengig av idretten, øker faren betydelig.

Flere undersøkelser

Ifølge en omfattende kartlegging av elever i videregående i Sverige fra 2013 oppgav 30 prosent at de «lever under vedvarende stress som går betydelig utover livskvalitet og energinivå.» Blant jentene var andelen 40-50 prosent mens blant guttene var andelen 15-25 prosent, avhengig av hvilken skolen de gikk på.

Samme år viste en annen undersøkelse fra England at 25 prosent av fotballspillerne i rekrutteringslagene til Premiere League opplevde en eller flere episoder med utmattelse på over 6 uker det første året. Av disse sluttet nærmere 50 prosent med fotball innen ytterligere et år.

Hvorfor oppstår det?

Situasjonen er som regel sammensatt. Langvarige infeksjoner som kyssesyke, cytomegalovirus og atypiske lungebetennelser og mangelfull restitusjons virker å være den utløsende faktoren for mange, men lang fra alle.

Andre er dårlig ernært, jern eller vitamin-mangler eller for dårlig restitusjon. Ikke alle er disponert for utbrenthet og langt fra all utbrenthet oppstår på grunn av høy treningsbelastning. Noen gir seg mens det fortsatt er gøy, andre tåler mer sammensatt hverdag og høyere treningsbelastning over tid.

Hvilke faktorer som disponerer er ulikt fra idrett til idrett. I utholdenhetsgrenene er den totale treningsbelastningen ofte utslagsgivende, i lagsport er eksternt press og forventninger viktig.

I tennis

Her viser studier fra blant annet Australia at faktorer som tidlig spesialisering, monoton trening, lang konkurransesesong og eksterne ambisjoner å være de viktigste enkeltfaktorene.

Faktorer utenfor idretten blir også stadig viktigere og mange ungdommer har nå opp til 80-90 prosent av ukedagene skjemalagt. Kort oppsummert kan man si at summen av antall treningstimer per uke, antallet personer som er involvert i treningsopplegget og mengden aktiviteter og forpliktelser utenfor skole øker sannsynligheten.

Kombinerer man dette med ujevn døgnrytme, nedsatt søvn og mangelfull ernæring og restitusjon står man fort i faresonen. 



Er det noe vi foreldre kan gjøre?


Snakk med barna. Ta deres egen motivasjon på alvor, lær dem å lytte til kroppen og sørg for at de lærer viktigheten av søvn, restitusjon og tilstrekkelig ernæring.

Oppmuntre dem til å søke andre utfordringer og aktiviteter. Den mest sensitive alderen er gjerne rundt videregående skole når man får mer selvstendig ansvar for de daglige syslene. Da er det ofte for sent å tilegne seg gode vaner.

Sørg for klare ansvarsforhold rundt treningsopplegget. Særlig på de såkalt toppidrettgymnasene er dette viktig. Mange utøvere har da en trener på hjemplassen, en generell trener, styrketrener og en tennistrener ved gymnaset. På toppen kommer kanskje en landslagstrener, ernæringsfysiolog og psykolog/coach de skal forholde seg til.

Med så mange involvert, er det viktig at ansvarsforholdene er avklart så utøveren ikke blir en kasteball. En såkalt «overadministrert utøver.»

Hva hvis det rammer dine barn?

Ta problemstillingen på alvor så tidlig som mulig. Hvis forståelse og respekter symptomene. En turnering kan være viktig der og da, men betyr ingen ting hvis man står utenfor idretten i et år fordi man dro det for langt. Start med en god pause eller trapp ned aktivitetsnivået og søk ekstern profesjonell hjelp ved tvil om det er mer sammensatt eller underliggende sykdom.

Har man et helseapparat tilknyttet klubben eller utøveren har en fastlege han eller hun kjenner og har tillit til, er det naturlig å starter der. Noen leger vil innrømme at de ikke har så stor kompetanse på problemstillingen og henvise videre. Sørg uansett for at man får en grundig klinisk undersøkelse og at dere finner frem til en felles forståelse.

Utbrenthet er en problemstilling hvor man ofte må konkludere uten klare objektive funn. Da hjelper det lite om legen føler seg trygg på at det ikke er noe alvorlig underliggende sykdom, så lenge ikke pasienten ikke er overbevist. 

Restitusjons og opptrening skal være planlagt. Olympiatoppen har flere fine veiledere man kan bruke som rettesnor, f.eks. for opptrening etter kyssesyke. (www.olympiatoppen.no Søk etter «Kyssesyke.»)

Psykologisk oppbakking og fortsatt kontakt med miljøet er viktig, såfremt dette ikke oppleves som stressende. Når man prater med utøvere som har vært gjennom en utbrenthetsperiode om hva de opplevde som største belastningen er det gjerne ikke slitenheten og smertene de fokuserer på. For mange er ensomhet, kjedsomhet, skam og følelsen av å bli glemt og overlatt til seg selv, som oppleves som det mest problematiske.

Idrett en etter min mening den viktigste kildene til helse, glede og mestring. Det er viktig å prestere, men enda viktigere å beholde helsen. Heldigvis virker utbrenthet som en av problemstillingene man for de fleste kan unngå med litt årvåkenhet, gode vaner og forebygging.

God tennissesong!

Tobias Skylstad Kvernebo, spesialist i Allmenmedisin

Idrettmedisiner og landslagslege for Norsk Klatreforbund.

Del artikkelen med andre:

Banner
↓ annonse
Banner
Banner
Banner
↓ annonse
Banner